2016

I skoleåret 2016 har det vært 49 elever ved skolen, hvorav 19 ble uteksaminert fra 9. klasse. 

For rundt 5 år siden åpnet det private universitet Universidad Panamericana en filial i Santa Clara, 5 km unna Panyebar. Dette har muliggjort universitetsutdannelse for barn fra Panyebar hvor gjennomsnittlig lengde på skolegang for inntil 15 år siden var tre år for gutter og to år for jenter. Emilio forteller gledesstrålende at ca. 70 % av tidligere elever ved skolen har nådd universitetsnivå. Undervisningen foregår i helgene, slik at studentene kan arbeide gjennom ukedagene og tjene nok til å dekke de månedlige utgiftene på 325 quetzales (omtrent tilsvarende i norske kroner). 

Videregående skole må de inntil videre gjennomføre andre steder. Også lærere ved skolen holder på å gjennomføre universitetsutdannelse.

2014

Ved avslutning av undervisningsåret 2014 har til sammen 163 elever fullført utdanning ved skolen. 

Gruppen fra USA støtter også et lokalt bibliotek hvor elevene kan komme etter skolen for å lese og gjøre lekser, og et senter hvor en gruppe kvinner holder førskole for mer enn 50 barn. Skolebygget. inkludert øverste etasje, er endelig ferdigstilt.

Antall elever varierer noe. 

2013

65 elever gjennomførte skoleåret 2013. Det rapporteres at undervisningen ved skolen har god kvalitet. Data-maskinene fungerer bra. En egen lærer er ansatt for å gi dataundervisning til alle klassetrinn. 

Barna ved skolen gjør det i snitt mye bedre på nasjonale tester enn ved andre skoler i området. Og enda viktigere - de fleste fortsetter på videregående skole etter avsluttet ungdomsskole. Noen startet til og med på universitetet i januar 2014 – som de første i landsbyen.

Nytt fra 2013 er at Emilio leier ut skolebygget. Det betyr at skolen nå drives lokalt, og Emilio har fått frigjort ressurser. Skolen er overlatt til gode krefter, bygget er nær ferdigstilt og utstyrt med datamaskiner. 

Gruppen fra USA støtter driften økonomisk. Skolekomiteen drømmer om å øke elevtallet, og om også å inkludere videregående nivå etter hvert.

2012

Ved avslutning av skoleåret 2012 i oktober (9. skoleår), hadde skolen ca. 60 elever fordelt på de 3 klassetrinnene 7.-9. klasse. 

Dette skoleåret viste tydelig at undervisningstilbudet bærer frukter. Alle de ansatte lærerne er nå tidligere elever fra denne skolen, som har studert i andre byer og er kommet tilbake for å undervise i egen landsby. Det gjør en stor forskjell. Lærere trenger ikke lenger reise den lange veien til og fra San Pedro hver dag, slik de gjorde i mange år.

I 2012 ble det overført en ekstrasum til skolen fra Rotaryklubber i Kristiansand og fra innsamlingskontoen. Pengene ble brukt til innkjøp av 20 datamaskiner, 40 pulter med stol og enkelte kontormøbler. Etter å ha økt sikkerheten, bl.a. gjennom å forsterke dører, for å redusere fare for innbrudd, er alle maskinene installert i en «datalab». Det er stor entusiasme i landsbyen! Med all den informasjonen som er blitt tilgjengelig for undervisning via internett, har en ny verden åpnet seg for lærere og elever. Ingen andre skoler i nærheten har datamaskiner.

2008

I 2008 er fortsatt bare byggets nederste etasje med tre klasserom og ett kontor i bruk.

 Andre etasje mangler ikke så mye, men har ikke rekkverk og kan ikke brukes av sikkerhetsmessige grunner. Tredje etasje er så vidt påbegynt. I skolegården er det nå laget basketballbane. Den er veldig populær både blant elever og barna ellers i landsbyen som ikke har andre tilrettelagte steder å leke.

Rektor Max og de fire andre lærerne bor i San Pedro og tar daglig den krevende reisen opp og ned til skolen. Med offentlig transport begynner kl. 1230, slik at tar turen drøye 1,5 time. Undervisningen barna kan arbeide hjemme på formiddagen. Elevene som kommer fra barneskolen får tett oppfølging i blant annet lesing og skriving, og nivået på undervisningen er gradvis blitt bedre.

Selv om skolen har vært i drift i noen år nå, går det sakte fremover. De har lite økonomisk støtte. En gruppe fra USA sender penger til lærerlønninger og har vært på besøk noen ganger og hatt dugnader. 

Sommeren 2008 bygde de små skur til toaletter, men klosettene står fortsatt lagret i stua hjemme hos Emilio fordi vanntilkobling mangler.

2004

Fra 2004 har skolen vært drevet i eget bygg som gradvis er kommet på plass gjennom mange år. I starten ble det undervist på jordgulv med plast foran vinduene, uten verken pulter, stoler eller tavler. Kun nederste etasje var i bruk.

2003

En kveld i 2003 banker 20 foreldre uanmeldt på døren hjemme hos Ester og Emilio. De kommer for å be om hjelp til å opprette ungdomsskole i den lille fjellandsbyen Panyebar. 

Skolegang i Guatemala er obligatorisk fra første til sjette klasse, og lokale myndigheter har sagt nei til etablering av ungdomsskoletrinn. 

Foreldrene kjenner til kvalitetsnivået på skolen i San Pedro og ønsker et lignende tilbud for sine barn. Etter å ha hørt på dem må Ester og Emilio meddele at de dessverre ikke har midler til å gjennomføre noe slikt. Emilio sier også at hvis de skal starte skole må de ha en stor tomt til rådighet, og angir størrelse.

To uker senere kommer foreldrene tilbake og kan fortelle at de nå hadde funnet et egnet jordstykke på en høyde i utkanten av landsbyen. Emilio føler han ikke kan gjøre annet enn å bli med for å betrakte stedet. Der begynner han umiddelbart å se for seg hvor bygget bør ligge, hvor det kan være basketballbane osv., og plutselig er han i gang med å forhandle pris med eier av jordstykket. Til slutt ser han ikke annen utvei enn å bruke penger han i 13 år møysommelig har lagt til side for å kunne bygge hus til egen familie utenfor skolegården i San Pedro.

I starten fikk de låne lokaler i den offentlige barneskolen.