2016

Hver måned siden 1990 er det sendt et fast beløp til barne- og ungdomsskolen. I tillegg har det vært sendt ekstra støtte til forskjellige prosjekter. 

Barne- og ungdomsskolen har begrenset med ressurser, men har fast støtte fra andre og stabil og solid drift. 

High School har ingen støtte utenom fra Norge og er i en oppbyggingsfase. På bakgrunn av dette, ble det ved avslutning av skoleåret 2016 tatt avgjørelse om å flytte støtte fra barne- og ungdomsskolen til High School.

2015

Skolen fyller 25 år. Dette markeres med forskjellige aktiviteter gjennom hele skoleåret​.

I 2012 sto et nytt kjøkken ferdig i 4. etasje. Her serverer skolen et daglig måltid til alle elever, selv om ikke alle klarer å betale for det hver dag. 

Ester er fortsatt spesielt stolt over arbeider de gjør med teater, selv om utstyret de har er ganske enkelt. De senere årene har de vist forestillingene sine i landsbyens aula, og nå har også lokal-TV begynt å kringkaste forestillingene. 

Ellers pleier skolen alltid å komme på første plass i den lokale korpskonkurransen. De deltar også i konkurranser i gutte- og jentefotball, gutte- og jentebasketball, friidrett og håndball. Nylig ble noen av elevene plukket ut til å delta i konkurranse på nasjonalt nivå. 

Linda, den yngste datteren til Ester og Emilio, er ferdig med lærerutdannelse og underviser i ved skolen.

2013

Ved avslutning av skoleåret 2012 i oktober (det 23. året ved skolen) er elevantallet 265, fordelt på førskole og barne- og ungdomsskole. 

Ester og Emilio arbeider hardt og systematisk tross begrensede ressurser, og undervisningen holder høy kvalitet. Dette viser seg ved at elevene klarer seg bra når de fortsetter på videregående skoler i andre byer. 

Lærerlønningene dekkes fortsatt av organisasjonen fra Alaska, men etter finanskrisen har de ikke hatt mulighet til å dekke utgifter utover lønninger. Alle elever betaler en liten sum i skolepenger hver måned. Disse pengene går i stor grad med til å dekke "social security" til lærerne, noe myndighetene pålegger alle skoler å betale. Det blir derfor ikke mye penger til overs til vedlikehold, innkjøp av nytt skolemateriell og aktiviteter. Her er de avhengige av gaver. 

2000

Skolen får fast støtte fra organisasjonen Proyecto Fe fra Alaska, og alle elever får faddere. Skolebygget står helt ferdig med fire etasjer i 2000. Skolen har kjøpt et lite jordstykke som er blitt lekeplass for barna. Alle lærere mottar lønn etter lovens minimumskrav. Driften av skolen er stabil. Det er stadig fornyelser og forbedringer. Skolen gjøres om til stiftelse.

1998

Toalettene får innlagt vann. En jurist har hjulpet med å lage arbeidskontrakter for de ansatte. De fleste lærerne ved denne og andre skoler har lønn under minimumskravet i landet, og den store utfordringen er å øke alle lønninger til et nivå som gjør det mulig å lage lovlige kontrakter. Amerikanske Mariella blir ved et besøk ved skolen så begeistret at hun sier opp arbeid og leilighet, selger bilen og drar til skolen for å arbeide gratis som engelsklærer i to år. Hun har med seg bærbar PC med internettilgang som gjør at vi kan kommunisere pr. e-post. Hun lager manualer for å sikre at elevene får undervisning i alt obligatorisk pensum. Andre og tredje etasje ferdigstilles. Skolens arbeid har ført til positive ringvirkninger i lokalsamfunnet ved at de offentlige skolene opplever konkurranse og arbeider med å forbedre sitt undervisningstilbud.

1997

Første etasje er helt ferdig, andre etasje har vegger og tak og tredje etasje er så vidt påbegynt. Skolen har 387 elever og 26 lærere. En fabrikk gir elevene tannbørster og tannpasta i gave. Skolen har begrenset tilgang til strøm. Nye toaletter er bygd, men det mangler vannpumpe. De ønsker seg basketballbane. De setter opp teaterforestilling i en nabolandsby. En eldre dame i landsbyen lager flotte kostymer.

1996

Elevantallet er 366, antall lærere 21. 

9. klasse opprettes. Barnekoret har forestilling i byen fire ganger i året. Det er opprettet skolekorps med bl.a. fløyter, trommer og cymbaler. De anskaffer tre brukte trompeter som noen av de eldste elevene lærer å spille på. Det er ønske om flere blåseinstrumenter. Skolen opptrer med teaterforestillinger i landsbyen. Det er kamp om hovedrollene. Elevene spiller mye fotball og basketball.

Hvert år underviser skolen i ernæring, hygiene og førstehjelp. Undervisningen er også for foreldrene. På skolen får barna vaksiner i henhold til nasjonalt vaksinasjonsprogram. Alle barna undersøkes medisinsk.

Innflytting i nytt skolebygg som stadig er under påbygging. Skolen uteksaminerer første avgangskull (9. klasse). Alle avgangselever går videre på skole i større byer.

1995

Lærerne deltar på to dagers undervisningsseminar i hovedstaden. 8.klasse opprettes. Det arrangeres skoletur til ruinbyen Tikal hvor man kan se rester etter mayaenes storhetstid i regionen. Dette er en severdighet mange turister, men få av barna i San Pedro, har sett.

En amerikansk organisasjon gir noe støtte. De reiser ned gruppevis og bygger gratis på skolen og betaler selv materialene de bruker. Penger fra oss går nå uavkortet til bygging mellom disse dugnadsbesøkene. Vegger i 1. etasje i det nye skolebygget settes opp, men foreløpig er det ikke midler til å legge tak eller til strøm.

1994

320 elever og 12 lærere. Opprinnelig var planen å avslutte undervisningen etter 6. klasse inntil den nye skolebygningen var ferdig. Men Ester og Emilio synes det er synd at elevene som går ut av 6. klasse ikke skal ha noe videre tilbud, og oppretter 7. klasse. Skolen får endelig kopieringsmaskin. Det er vanskelig og dyrt å anskaffe lærebøker, og det er en stor fordel for lærerne å kunne kopiere sentrale deler av pensum til hele klassen. Kopieringsmaskinen er den eneste i landsbyen og blir en hovedattraksjon. Bygging av det nye skolebygget gjenopptas gjennom dugnadsarbeid. Penger til byggemateriell begrenser arbeidet.

De sanitære forholdene i byen er dårlige. Tilgang på rent drikkevann og fjerning av kloakk er et problem, og fører til smittespredning. Lærerne begynner å undervise både elever og foreldre i hygiene og ernæring. Til jul lager skolen en liten fest for elevene med lunsj og kaker. Alle får en julegave hver. Dette er en god opplevelse for barna.

1993

274 elever og 9 lærere. Undervisning til og med 6. klasse.

1992

Skolehuset er overfylt. Skoledagen deles i to for å gi flere barn mulighet til å få undervisning. De minste barna kommer om formiddagen, de største om ettermiddagen. Antall elever stiger til 207. Foreldrene arrangerer "Lærernes dag" for å vise sin takknemlighet. Undervisning til og med 5. klasse.

Skolen har få lærebøker. Det er stort ønske om kopieringsmaskin. De sparer litt hver måned og avholder basar for å nå dette målet. En gruppe turister gir skolen 8 symaskiner, og yrkesopplæring starter.

En tannlegestudent som har praksis i byen undersøker barnas tenner. En øyelege fra hovedstaden viser lærerne hvordan de kan sjekke elevenes syn. Ester og Emilio er med i regional komité som arbeider mot koleraspredning.

1991

Undervisningen blir utvidet til å omfatte 4. klasse. Skolen har 172 elever og 7 lærere. Bygging av nytt skolebygg starter. Grunnmuren settes opp, men byggingen stopper opp på grunn av pengemangel. Stor bekymring.

Alle barna ved skolen blir undersøkt av sykepleier, mange er underernærte. Skolen innfører et daglig måltid i form av rissuppe. Det blir startet barnekor. Pengene fra Norge blir bl.a. brukt til å lage flere benker og pulter og dekker mer enn halve driftsbudsjettet.

1990

Det første undervisningsåret har skolen 105 elever (barnehagenivå og 1.– 3. klasse) og 4 ansatte lærere. Tavler og en skrivemaskin anskaffes. Emilio snekrer benker og pulter i ferien, men mange av elevene får undervisning mens de sitter på gulvet. Skolen setter opp teaterforestillingen Rødhette og ulven, som blir vist for landsbybefolkningen med stor suksess. Det er første gang noe slikt skjer i byen.